Flomlysene ble tent over Gaupen stadion i kveld. Ringsaker/Nes møtte Ottestad. Alt lå til rette for god stemning både på og utenfor banen. Ringsaker/Nes tok overtaket allerede fra første spark på ballen. De hadde mange sjanser, men ballen ville ikke inn i mål. Men i det 34. minutt satt ballen i nota etter et praktangrep. Stemningen steg både på og utenfor banen. Ringsaker/Nes fortsatte presset sitt og i det 37. minutt satt nummer to. Ottestad sin keeper ble skadet i dette angrepet. Kampen snudde litt karakter i midten av andre omgang. Ottestad tok mer over spillet. De fikk flere hjørnespark. På det ene fikk de straffe da en Ringsaker/Nes spiller tok hands. Straffen gikk heldigvis høyt over. Selv om Ottestad nå hadde ballen mest, greide de ikke å omsette dette i mål. I siste spilleminutt satte Ringsaker/Nes spikeren i kista med 3-0 målet. Dermed topper de fortsatt tabellen. 
Neste torsdag er det ny toppkamp, da mot Vallset/Åsbygda. Seier der betyr svært mye for begge lag.

Tekst fra jentenes facebookside 

Ringsaker vant fortjent borte på Stange i går. Målscorere for de gule var Amund og Torbjørn + et selvmål.

Klikk her for å lese siste nyhetsbrev fra Hedmark Idrettskrets.

Tirsdag 22.august ble SkoleRIFen erklært for åpnet og en ivrig gjeng med 1. og 2.klassinger kunne teste ut det nye konseptet. Spente jenter og gutter gikk til klubbhuset ved skoleslutt og spiste matpakke. Deretter byttet de til treningsklær og gikk ut i nydelig sensommervær på Gaupen Bernabeu. Aktivitetslederne Vegar Berge og Torbjørn Falch Rustand hadde lagt godt til rette for varierte øvelser og ungene fulgte ivrig med. Onsdag 23. august fikk 3. og 4.klassingene tilbudet, og både været og iveren holdt samme nivå som tirsdagen. Dette lover godt. Neste uke får også 5, 6, og 7.trinn prøve seg. Ringsaker idrettsforening og Gaupen skole ser fram til dette samarbeidet, og vi setter utrolig stor pris på å ha så faglige dyktige aktivitetsledere med på lag. 21082018_10156246703597069_1582001720_o.jpg

DSC_0755.JPG

Tirsdag 1.august

Siste dag i puljespillet var kommet. Logistikken var som peanøtter å regne ettersom vi skulle spille på samme bane som dagen før. Laget hadde en lett treningsøkt på skolen på formiddagen, og dro deretter til bana på Furuset. Denne gangen i god tid. Halvannen time før avspark var lag og støtteapparat (minus undertegnede) på plass. Motstanderne denne dagen var Rival, et Molde-lag.

Klokka tre var det avspark. RIF/Nes-jentene virket offensive og på. Dessverre fikk Rival inn et mål da det hadde gått ni minutter. Noen minutter senere utlignet RIF/Nes, et mål scoret av Johanna. Hun sto på bakerste stolpe på en corner, og med en spiller i ryggen satte hun ballen kontant i mål. Morsomt at et innøvd trekk faktisk gir uttelling. Dette var noe av det J13 trente på den siste uka før avreise til Oslo. Like før pause gikk Rival opp i ledelsen igjen, 2-1, noe som ble pauseresultatet. Etter pause fortsatte Rival der de slapp. I løpet av andre omgang var vi svært lite over på motstandernes banehalvdel, men vi fikk et mål på én av gangene. Denne gangen scoret av Hanna. Sluttresultatet ble 2-6. Det ga en tredjeplass i puljen.

Nytt bekjentskap: Norsk Folkehjelp

Verre enn tapet, var skadene. En spiller lå på bakken med heteslag, en annen slo opp en menisk-skade, en tredje fikk hjernerystelse, en fjerde fikk strekk i låret. I tillegg var keeperen allerede ute med forstuelse i foten. Keeperen hadde fått æren av å være på feltsykehuset og legevakta tidligere på dagen. Nå var det midtbanespilleren med hjernerystelse som måtte innom teltet til Norsk folkehjelp. Hun sjanglet bortover og ble tatt godt imot av blide og erfarne sanitetsdamer. Undertegnede fikk fylle ut skjemaer, mens den skadde måtte svare på spørsmål. Hva har skjedd? Kvalm? Svimmel? Vondt i hodet? Navn? Alder? Pasienten svarte på spørsmålene på en måte som viste at skaden ikke var så alvorlig. Heldigvis. Etter en stund spurte sanitetsdamen hvilken dag det var. Broren til pasienten, som hadde sittet rolig og stille fram til nå, skulle til å sjekke på telefonen sin og var på tur til å si det, da han plutselig innså at spørsmålet ikke var et reelt spørsmål, men for fortsatt å kontrollere hvordan bevisstheten til den skadde var. Skulle bare være hjelpsom.

For å få en ekstra sjekk av skaden og tilstanden, skulle vi til hovedbasen til Norsk Folkehjelp, og dit skulle vi transporteres med en av bilene til Folkehjelpa. Etter en halvtime var bilen på plass og ettersom det ikke var noen andre alvorlige skader akkurat da, fikk både mor og bror sitte på i bilen til Ekeberg. Det hadde jo vært litt kjipt å måtte sendt ungene med bilen og mora med buss midt i rushen. Kun kilometer etterpå var jeg litt i tvil likevel. Oslo-trafikk er ikke bra for hjertet for en fra Gaupen, der den mest kompliserte trafikksituasjonen som kan oppstå er kø i Hersoug-krysset. I en rundkjøring ser jeg en bil rase inn mellom oss og selve rundkjøringa. Jeg er helt sikker på at det kommer til å smelle og sier med skjelvende, men rolig stemme, - som for å informere sjåføren: «Nå kolliderer vi.» Den grå sportsbilen på innsida av oss har tydeligvis gode bremser, men også et skarpt horn. Vi slipper med skrekken, men Gaupen-nervene har ikke akkurat blitt beroliget. Jeg tar i bruk den strategien jeg ofte bruker når nervene er i helspenn, - en litt lite logisk en: Skravling. Istedenfor å la den 75 år gamle sjåføren konsentrere seg om Oslo-trafikken klokka halv fem på ettermiddagen, setter jeg i gang med å intervjue ham. Vi rekker å komme inn på hans karriere i Folkehjelpa, antall skadde i Norway Cup ( ca 170 hver dag ), organiseringa av beredskapsbiler, oppvekst i Oslo, båtmotorer, kone og barn. Litt beroliget tyter vi ut av bilen oppe på Ekeberg. Ny undersøkelse venter hos en ny, blid sanitetsdame: Fingre foran øya, følge fingre, holde for det ene øyet, så det andre, se opp, se ned, blåse opp kjaken (!!), si a, rekke tunge, you name it. Jeg begynte diskré å se etter skjulte kameraer, men så ingen. «Hold deg i ro! Drikk mye vann! Unngå skjerm!» Den perfekte beskjeden til en fjortis..  Slukøret går vi nedover mot trikken, en kilometer nedenfor. Nei. Dette blir litt langt med slipperser og skallebank. Jeg springer tilbake til Folkehjelpa og spør om det finnes noen muligheter for skyss ned til trikken. Vår gamle kompis dukker opp og er virkelig en venn i nøden. Denne gangen er trafikken litt mindre intens og han kjører oss likeså godt ned til byen igjen. Glade kan vi konstatere at det finnes utrolig mange hjelpsomme mennesker rundt oss.

Onsdag 2.august

UtSLAGSspill

1/16-finalen venter oss på Valle Hovin klokka to. Med en redusert spillerstall er kanskje ikke forhåpningene de aller største. Det er verre å få hvile i løpet av kampen når det er få innbyttere. Men den oppegående delen av troppen, de som ikke er skada, gjør en utrolig god jobb. Etter sju minutter leder vi 2-0. Men dommeren og skadene er ikke på vår side. Strake armer og dytting blir ikke slått ned på, og jentene våre begynner å få skader. Ved ordinær spilletid står det 2-2. Da venter 2x5 og første målet vinner. Jentene kjemper det de kan. Første omgang inneholder sjanser begge veier, men ingen ball i mål. Halvveis ut i andre omgang blåses det frispark for Hødd midt på vår banehalvdel. Frisparket går inn. Vi er ute av Norway cup. Jentene er fortvila. Noen depper i det stille, andre gråter, atter andre ligger skadd. Jeg tenker det er bra at de faktisk synes det er så kjedelig å ryke ut at de gråter. Det vitner om engasjement, - helt til jeg innser at engasjementet gjelder noe helt annet. Jentene har innsett at de må reise hjem, det vil si at de må forlate gutta de har blitt kjent med på skolen…

Mens fortvila jenter går omkring, er det ei som ligger stille på bakken og ser ut til å slite. En av de som spilte hele kampen ligger på bakken og hyperventilerer. Igjen får vi assistanse fra Norsk Folkehjelp. Denne gangen bruker de til og med båre. Spilleren blir frakta til sanitetsteltet på Valle Hovin, deretter blir hun og en lagleder kjørt til hovedbasen på Ekebergsletta. Resten av laget venter bekymra nede på Vålerenga skole. I utgangspunktet skulle alle på Peppes Pizza på kvelden, men det er stor usikkerhet rundt den skadde spilleren. En halvtime før laget skal dra, står den skadde spilleren i døra på klasserommet og erklærer at de ikke får dra på Peppes uten henne, nei. En brist/et brudd (?) i ribbeinet skal ikke stoppe henne. Hun klarte jo å fullføre fotballkampen med bristen/bruddet, så en middag må jo gå bra. Letta, blide, slitne og fornøyde drar jentene på Peppes og koser seg hele kvelden.

Torsdag 3.august

Dagen etter går med til bading, shopping eller flørting på skolen, alt etter eget ønske. Torsdag kveld er jentene trygt tilbake i Gaupen. Jentene har vært eksemplariske, og laglederne og trenerne har vært suverene til å legge til rette og sørge for trygge rammer. Takk for turen og underholdninga!

Om tre uker venter en ny cup, Grue-turneringen. Vi får håpe at alle er spilleklare igjen til da.

Korte beskjeder

Mandag 31.juli

Ny dag, nye muligheter, så vel for spillere som for støtteapparat. For samtidig som jentene konkurrerer i Norway Cup, konkurrerer støtteapparatet i verdensmesterskapet i logistikk. Mandag 31.juli står foreløpig som den beste dagen. Logistikkmesterskapet først: Dagen starta med frokost på Vålerenga skole. Dette innebærer kun gåing et par etasjer. Deretter skulle det svies av noen penger på shopping. Laget tok bussen inn til sentrum i 9-10-tida. Der vandra de rundt til 12. Laget har betalt for frokost, lunsj og middag under hele oppholdet. Utfordringa er bare at de to sistnevnte måltidene serveres på Ekebergsletta. Jentene dro dermed fra Oslo sentrum til Ekebergsletta midt på dagen. Etter å ha slukt to tørre brødskiver på Ekeberg, tok de bussen Vålerenga skole igjen for å skifte til fotballkampen som skulle starte kl. 15.00. Ikke alle klarte å sluke brødskivene like fort på Ekeberg, så de kom med en buss litt senere enn pulje 1. Alle var nå på Vålerenga. Men hvordan få 16 trettenåringer til å skynde seg? Klær skal oppdrives, hår skal fikses, mobilen sjekkes og høyttaleren ordnes. Omsider er alle klare. Og hvor er kampen? Jo på Furuset. På vei til bussen går de i klynger, noen langt fram, andre lengre bak, og der, der forsvant bussen foran de fremste, gitt. Forskremte fjes kikker inn på bussen de mista. Ja ja, det går alltid en buss i Oslo. Hva med neste? Nei, feil. Og den? Feil. Et kvarter etterpå kommer den riktige. Er det mulig for den å stoppe nærmere bana enn hva den egentlig skal? Nei. Ikke på tale. Da er det bare å dra på seg leggbeskytterne, strømpene og skoa mens man likevel bare sitter der på bussen. En tung eim blir liggende igjen på bussen i det jentene spurter ut på bussholdeplassen og mot bana. Phew, ti på tre. Lagoppstilling avklares, drikkeflasker fylles og bein varmes opp. Så blåser dommeren i fløyta. Kampen er i gang (Kampen skal få et eget referat, men logistikkmesterskapet må bare avrundes.) Etter kampen: Buss fra Furuset til Vålerenga for å dusje. Deretter buss til Ekeberg for å spise middag, og tilbake til Vålerenga. Ferdig!? Neida, keeperen skader beinet på vei hjem fra middagen. Sykehusbesøk? Lagleder og mor Kristin tar en telefon til Folkehjelpa på Ekeberg. De avtaler at den skadde skal komme oppom dagen etter. Dermed er logistikken over denne Herrens dag 31.juli. Ringsaker/Nes sitt støtteapparat ligger nå klart på toppen av tabellen i innledende runde i verdensmesterskapet i logistikk. Mon tro hvordan det går i fortsettelsen. Følg med!

RIF/NES mot Rælingen

Jentene er fulle av adrenalin etter deltakelsen i logistikkmesterskapet, så ti minutter med forberedelser kan se ut til å fungere bra. Jentene er «på» fra første spark. De første ti minuttene av første omgang har RIF/Nes spillet. Det blir flere halvsjanser, og etter seks minutter får vi en ordentlig mulighet. Hanna S setter ballen kontrollert forbi keeper. 1-0. Vi fortsetter å holde trykket en stund, men etter hvert får Rælingen noen sjanser og etter et kvarter står det 1-1. Noe som står til pausa.

Etter pausa fortsetter det å være jevnt, mange fighter foregår på midtbana og det blir frispark både til oss og Rælingen. Motstandernes forsøk på gjennombrudd blir effektivt stoppa av forsvaret denne dagen. Veldig bra jobba. Og keeperen gjør en solid jobb som vanlig. Så får Hanne ballen med seg mot keeper, men skuddet reddes. Returen snappes opp av Kristine og hun sender ballen rolig inn i åpent mål. 2-1. RIF/Nes fortsetter å trykke, men får også noen sjanser mot seg. De skyter ballen kun centimetere utenfor målet vårt et par ganger. Omsider blåser dommeren og seieren er et faktum. Nå er vi på andreplass i pulja vår.

1.august skal vi spille mot Rival. Også den kampen skal gå på Furuset. I følge støtteapparatet har de ingen planer om å toppe logistikkprestasjonene fra mandagen, men snarere holde seg mer i ro. Følg oss videre og se hva slags utslag en slik rolig dag gir.

DSC_0040.JPG

Lørdag 29.juli

16 spente jenter møtte opp i Gaupen for felles avreise til Oslo og årets store mål, Norway cup. Lagleder Kristin Tørud holdt orden på jentene, - hormonbombene som hun kalte dem. Det var tydelige beskjeder og forventninger, og Kristins engasjement var vanskelig å ikke bli smitta av.

Bilturen innover gikk bra. Alle kom trygt fram til Vålerenga skole. Der fikk de installert seg før de dro av gårde til paraden og åpningsshowet på Ekeberg. Timene gikk fort, og plutselig var det leggetid. Ettersom laget, trenerne og laglederne skulle fotograferes allerede kl. 10.10 på Ekebergsletta på søndag, var det viktig å komme seg tidlig i seng.

Søndag 30.juli.

Glade og fornøyde stilte jentene til fotografering på Ekeberg på formiddagen søndag. Ikke alle hadde rukket å ordne ønsket sveis, men Kristin lagleder flettet håret på så mange hun rakk før det skulle tas portrettbilder.

Deretter var det bare å slå i hjel tida fram til lagets første kamp kl. 14.00. Mye av tida på Ekebergsletta, kanskje overraskende mye, går med til å finne do, vannpåfyll og mat, samt sørge for at man ikke blir borte for hverandre, så plutselig er tida slagen. Så også i dag. Klokka ett var jentene samlet for å varme opp og ta en peptalk før kampen. Underveis i oppvarminga kom det noen forsterkninger til laget, nemlig to patruljerende politikonstabler. De sentret noen pasninger og skravla litt før de ga oss tommel opp og gikk videre. Generelt er politiet svært synlig på Norway cup. De kjører jevnlig rundt området med politibil, de har egen stand på sletta, de patruljerer gående og med hest, og – noe som jeg aldri har sett – de har egen politibobil. Om det er politi eller kjeltringer som skal overnatte der, vites ikke.

Klokka to sto 18 spente jenter på bane 38 på Ekeberg. Ni av dem var fra Ringsaker/Nes, de andre ni fra Ullern. Sistnevnte lag fikk starte med nedoverbakke, vi med oppoverbakke. I løpet av første omgang var ballen mest på RIF/NES sin banehalvdel og det sto 4 – 1 til Ullern etter de første 20 minuttene. RIF/NES sitt mål ble skåret av Hanna Skjønsby, etter et hardt skudd fra midtbana, plassert i høyre kryss. I andre omgang starta vi friskt, nå med nedoverbakke, og etter en stund reduserte Hanne Tjærnes for RIF/NES, etter å ha krangla ballen inn. 2-4. Det var fortsatt håp. Men etter noen minutter fikk vi straffe mot oss, en av det billige slaget. Den ble satt utagbart for vår gode keeper Siri Tørud. Etter dette ble vi stort sett løpende imellom og fikk ikke de store sjansene. Kampen endte med tap 2-6, men jentene beviste at de kan skåre mål og bite godt fra seg selv om de har en dag der de ikke er helt «på».

Etter kampen var det tivoli for noen, mens andre dro på skolen for å dusje og ordne seg, før de skal tilbake på Ekeberg for å spise middag. I morgen venter en ny kamp. Den er på Furuset og starter kl. 15.00. Fortsettelse følger J

Her kan du lese NRKs artikkel om Magnus Lundberg, gaupdølen som er linjedommer på toppnivå i Norge og internasjonalt.

Lenke til artikkelen: Helt på sidelinja